Kapittel 12-1a

Artikkelserien i Nederlandsche Leeuw består av tre deler, to i NL 8 og én i NL 9 1893. Del to i NL 8 viser en anetavle som går ytterligere åtte generasjoner lenger tilbake enn Ferwerda, til en Gerard, greve van Alst. Vi har valgt å utelate disse åtte generasjonene, ikke minst fordi forfatterne selv påpeket at mye i de eldste slektslinjene sannsynligvis er ønsketenkning. Papiret har ikke engang har verdi som brensel, er uttrykket de selv velger om dette aller eldste materialet fra tidlig middelalder.[5] I note 30 viser vi at denne del to i NL 8 er lite etterrettelig også når det gjelder forhold som vi reelt kan kilkdekontrollere i senere generasjoner.

De syv patrisiske familiene i Brüssel

De syv patrisiske familiene i Brüssel
Det er ytterligere ett forhold som er med på å gi troverdighet til slektslinjene opp gjennom middelalderen. Sweers-familien var blant de syv patrisiske familiene i Brüssel. Fordi verken Ferwerda eller Ridderhuset i Zutphen er tydelige i sine kildeangivelser, vet vi ikke om eller i hvilken grad de eventuelt er basert på de omfattende arkivene om disse patrisiske familiene, men denne mektige sammenslutningen fortjener omtale. Det belgiske genealogiske tidsskriftet De Vlaamse Stam omtalte de syv patrisiske familiene i aprilnummeret 1971.[7]

I 1306 gav hertug Jan III av Brabant utstrakte rettigheter til husene Coudenberg, Roodebeeke, Serhuyghs, Serroeloft, Sleeuws, Steenweegs og Sweerts. Disse familiene eide brorparten av alt land rundt Brüssel, og de hadde ansvaret for bynøklene. Kriteriene for å høre til i denne sluttede kretsen var at man var mannlig etterkommer av en av slektene, ektefødt og av katolsk tro. Av yrke var de gjerne tekstilkjøpmenn, advokater, leger eller de tilhørte andre frie profesjoner. Ble de håndverkere, mistet de sine rettigheter. Likevel kunne senere generasjoners -- men altså ikke første ledd -- mannlige, katolske, ektefødte etterkommere etter kvinner, håndverkere eller uektefødte fra disse slektene også tas opp som medlemmer. Derfor er det også mange andre etternavn i disse arkivene. Valgte representanter fra familiene møttes 13. juli hvert år for å diskutere søknader om medlemskap, og det er gjennom hele middelalderen ført arkiver over disse slektene, til stor hjelp for senere genealoger.


Noen ord om artikkelen i NL 9, 1983

Artikkelen i NL 9 baserer seg på en håndskrevet tekst fra en familiebibel, et manuskript som i dag oppbevares ved Riksmuseet i Amsterdam.[8] Til tross for at Olaf Jæger tydeligvis har vært oppmerksom på denne artikkelen,[9] bringer han ikke det som for oss er en ny opplysning om Judith Sweers,[10] nemlig at hennes legeme ble ført tilbake til Nederland og begravd i foreldrenes grav i Amsterdam.[11] Familiebibelen vet ellers å fortelle at paret bodde i Norge, at Ahasverus var kaptein her,[12] og at han og Judith hadde fem barn -- av hvilke vi vet at de to yngste ble født her til lands.[13] Med slik detaljkunnskap om forhold i det fjerne Norge har vi grunn til å tro at opplysningene i NL 9 har sin opprinnelse i Judith Sweers’ aller nærmeste familie. Det gir troverdighet, i alle fall for de første generasjonene bakover i tid.

Ferwerda[14] og NL 9 samsvarer altså med hverandre fra Dirk Sweerts, født ca 1508 -- der sistnevnte artikkel starter. Vi har kunnet bygge ut NL 9 på en rekke områder, og ikke minst gjelder dette opplysningene knyttet til Dirks sønnesønn, Arent, og hans barn. Arent Sweers var guvernør i Nijmegen.[15] De fleste av barna hadde stillinger i de nederlandske ostindia- og vestindiakompanier (VOC[16] og WIC), noe som også gjelder Judiths far, Johannes, og onkelen, Salomon, som hadde mye kontakt med Judith og Ahasverus. Salomon tok seg i stor grad av deres affærer i Amsterdam både mens de bodde lenger syd i Nederland,[17] og etter at de hadde flyttet til Norge. Sannsynligvis skyldes den nære kontakten med onkelen at Judiths foreldre døde da hun var liten - moren allerede i 1934, og faren da Judith var seks år gammel, i 1639.

Vi skal ikke glemme at den eldste genealogien kan være forbundet med myter, overleveringer og usikkerhet, noe vi også ser i forskningen rundt de Créqui-slekten.[18] Dette er hovedgrunnen til at vi har valgt å være forsiktige med de eldste leddene av Sweers-slekten slik de omtales av andre, og i stedet ta fatt der vi mener å se at litteratur og reelle kilder ser ut til å enes. Basert på Ferwerda (1760) og NL 9 (1893) ser anetavlen for Judith Sweers slik ut, supplert med opplysninger fra mange hold:[19]

1. generasjon: Dirk van Landas

Sønn av Amaury VII, Sire van Landas. Ridder, nevnt med sine brødre[20] 1174 og 11. desember 1228. Han har tradisjonelt blitt betraktet som den eldste, sikre stamfar for de to slektene Guerrie og Sweerts. To barn:


2. generasjon: Jan Sweerts

Ridder, nevnt 1228 og 1229, gift med Mitcheld van Altena, datter av Boudewyn van Altena. Jan Sweerts ble også omtalt som de Weert i 1314. Han brukte Landas-familiens våpen. Fire barn:

  • Beatrix Sweerts 
  • Dirk Sweerts  
  • Hendrik Sweerts, som følger
  • Lodewyck Sweerts, kannik i Luyck
  • Jacob Sweerts
  • Aerent Sweerts
  • Jan Sweerts, regjeringsmedlem i Brüssel.  
  • Elizabeth Sweerts, naturlig datter  (som sannsynligvis betyr født utenfor ekteskap i denne sammenheng), nevnt 1369, gift med Dirk van Bruhese.  
  • Emanuel Sweerts, nevnt 1369, gift med Agnes van Alteren[22].
  • Jan Sweerts, som følger
  • Jan Sweerts, prest. 
  • Jan Sweerts, som følger
  • Jan Sweerts, prest.

10. generasjon: Willem Sweerts
Gift med Elisabeth van Eyk, datter av Jan van Eyk og  Elisabeth van Kessel. Willem brøt med sin eldre bror, skriver Ferwerda, både i navn og i det at  han tok den gyldne krone fra sin mors slekt som sitt våpen.[25] Nevnt 28. mai 1430, 1441, 4. mai 1468 og 1487. Slekten van Eyk kommer fra Brabant.[26] Tre barn:

  • Catharina Sweerts, nevnt 1497, gift med Jacob Crabbe.
  • Hendrick Sweerts, gift med Pynappel.
  • Philippus Sweerts, også kalt Zuerius, ridder[33].
  • Dirk Sweerts, som følger.

Så langt Ferwerda (1760). Heretter følger vi NL 9 (1894), med tillegg fra en rekke andre kilder:

13. generasjon: Dirk Sweers

Født ca 1508, gift ca 1540 med Catharina van Snovels, også skrevet Moreels[34] og Smorels,[35] ordførerdatter fra Romundt/Romonde (kanskje Roermund, Limburg?[36]). Ferwerda kaller Dirk Sweerts.
En sønn:

Illustrasjoner: Arent Sweers og hans tredje hustru Alida van Bronckhorst. Avfotografering fra Ewoud Linthorst Homan, Paris, Frankrike, oktober 2007. Maleriene av ukjent hollandsk maler fra 1600-tallet er nedarvet i en kanadisk gren av familien.

16. generasjon: Johannes Sweers
Også omtalt som Jan og Jean, født i Nijmegen, Gelderland 5. april 1610, døpt 15. apr. 1610,[56] død 1639 og gravlagt i Amsterdam. Bokholder i VOC. Gift i Amsterdam 17. juni 1632 med Alida de Vinck. Se nærmere om hennes familie i egen artikkel. Olaf Jæger[57]hevder at Johannes’ far Arent Sweers var vitne i bryllupet mellom Johannes og Alida, men dette er ikke korrekt. Vitnet var Johannes’ halvbror Arent Sweers, sannsynligvis en sønn i faren Arents første ekteskap med Judith Coster.[58] Det andre vitnet var, som Olaf Jæger korrekt nevner, Alidas mor Maria Ophogen. Etter Alidas død 4. jan. 1634 ble Johannes Sweers gift på ny 14. feb. 1636 med 27 år gamle Maria van de Voorde, enke etter Alidas sannsynlige fetter Guillaume de Vinck. Se avsnittet om de Vinck-familien. Johannes Sweers hadde datteren Judith med sin første kone og tre barn i sitt andre ekteskap:

Ekteparets testament er datert 2. aug. 1636, og arven etter Johannes ble fordelt 20. okt. 1639 med én part på 2900 gylden, 8 stuyvers og 8 cent til ektefellen Maria van de Voorde, det samme til hvert av de ovennevnte barna, også til det ufødte barnet som er kjent bare fra denne arven. Barnet må ha dødd tidlig eller vært dødfødt, idet moren senere fikk arveandelen.[59]

17. generasjon: Judith Sweer
s
Døpt i Nieuwe Kerk i Amsterdam 17. apr. 1633, gift i Amsterdam 1. okt. 1648 (se kommentar) med Ahasverus de Créqui dit la Roche. I henhold til NL9 1893 ble Judith Sweers’ legeme ført tilbake til Nederland og gravlagt i foreldrenes grav i Oude Kerk i Amsterdam. Det skal ha vært skifte etter Judith Sweers 7. nov. 1669 i Amsterdam.[60]

 


[6] De Nederlandsche Leeuw # 8 1893. En erklæring fra Ridderhuset i Zutphen skrevet i 1769 lyder i utdrag: Vi, medlemmene av ridderhuset i Zutphen, erklærer at det er bevist for oss: 1: At slekten Sweerts er en gammel og adelig slekt som nedstammer fra Landas i året 1228, slik det også er bevist for oss fra familiepapirer som vi har sett, og som var vanlige dokumenter på denne tiden, at de ofte er kalt riddere og skjoldbærere[knekter]/herrer. 2: At det er bevist for oss fra et diplom fra keiser Ferdinand III fra 30. mai 1652, at slekten Sweerts er akseptert som en gammel, adelig slekt, og erklærer at det samme gjelder i alle tyske og keiserlige ridderhus. 3: ( ….) 4: At det er bevist til oss fra ulike offentlige dokumenter, (…) ekteskapskontrakter og fødselsregistre (en anerekke) som begynner med Dirck van Landas, far av Jan Sweerts og som fortsetter til året 1650 (…..) (med) seksten følgende stamtrær. Det er også bevist for oss at de er ektefødte og ikke fra bastarder. (…) Actum Zutphen 12. juni 1769.


     


Siste endring: 15-Oct-2007
Kontakt Webmaster dersom du finner feil eller mangler