Startsiden Rambergslekten Berg fra Flakstad

Ramberg

Ramberg i Lofoten. © Lofotkort, Per H. Kirkesæther, 8380 Ramberg. Gjengitt med tillatelse fra fotografen. Per H. Kirkesæther er etterkommer etter 2. ledd Tobias Berg og hans datter Oline.

Genealogen Joh. G. Reppe satt i tysk krigsfangenskap sammen med min farfar Erling Berg, som døde allerede i 1948. Et par år senere gav Reppe det lille heftet "Rambergslekten Berg" til min farmor, og dette heftet var grunnlaget jeg startet med da jeg fikk interesse for slektsforskning i 1980. I det som følger nedenfor er det ennå deler igjen av Reppes gode arbeid, men noe er korrigert og mye er kommet til. Beretninger omkring Erling Michael Bergs krigsopplevelser m.m. kommer fra Einar H. Berg, og annet er samlet av undertegnede fra diverse bidragsytere og primær-/sekundærkilder.

Epost fra Jarl Christensen april 2011
11. april 2011 fikk jeg en epost fra Jarl Christensen, som svar på en etterlysning jeg la ut på Digitalarkivet i 2002. Hans kone er etterkommer etter Peder Olsen Hagens sønn Knut, bror til Ole som er ane i denne slektshistorien. Christensens undersøkelser bringer interessante nyheter; vi får med sikkerhet plassert Berg-slektens opphav til
Lom i Gudbrandsdalen gjennom militærrullene for Lofoten, og vi får samtidig tilsvarende opplysninger om Hagen-familien, som kom fra nabokommunen Vågå. De ulike opplysningene er føyd til der de hører hjemme under Berg- og Hagen-slektene.

Første gang publisert på internett september 1997
Oppdatert
26. september 2012

Carsten Berg Høgenhoff


Midnattsol på Ramberg Utsikt mot nord med midnattssolen, fra stranden på Ramberg. Foto: Tore Lennertsen.

1. ledd  Torsten Iversen

Lensmann i Flakstad fra 1802 (iht Einar B. Benjaminsen; oversikt over lensmenn i Flakstad) til 1818, født utenfor Flakstad. Iht militærrullene for Flakstad og Moskenes er han født i Loms prestegjeld i Gudbrandsdalen.

Joh. G. Reppe opplyser at han antagelig er forlist og druknet i 1818 på en av sine tjenestereiser uten å ha funnet dette i kirkeboken. W. H. Hagen forteller i sine slektsnotater fra USA (1936) at han druknet på kvelden den 30. januar 1818 [2] sammen med sin sønn Ole og Peder Olsen Hagen på vei fra Sund til Ramberg, men W. H. Hagen bruker her datoen for innføringen i kirkeboken, to dager etter ulykken. side 270 i kirkeboken for Flakstad 1792-1919 leser vi følgende: [13]

Den 30de Januar 1818 blev mig indberettet at Skolemester og KirkeSanger Peder Hagen for flagstad Sogn saavel Lensmand Torsten Iversen med lille Søn Ole Torstensen tilsatte paa Havet paa HiemReisen fra Sund til Ramberg 28de Januar 1818 om Aftenen.

1. Skolemester og KirkeSanger Peder Hagen 28de januar 1818 71 Aa
2. Lensmand Torsten Iversen f Dato… 38 Aa
3. Ole Torstensen, Lensmand Torsten Iversens Søn f dato….. 10 Aa

Skifte etter Torsten Iversen sluttet 14. juli 1819, men da boet var fallit, nevnes ikke arvinger. Han finnes ikke på Flakstad under Folketellingen 1801. Peder Olsen Hagens sønnedatter Birgitte Christine Olsdatter Hagen ble forøvrig født bare en drøy uke etter tragedien på havet i 1818, og i 1838 gift med Torsten Iversens sønn Tobias - se 2. ledd. 

Lensmann Torsten Iversen ble gift 25. november 1806 [3]) med  Ingeborg Severine Sandberg, døpt 23. august 1778 i Gildeskål, Nordland, død 22. februar 1848 hos sønnen Tobias på Ramberg. Hun var datter av lensmann i Gildeskål Ole Sandberg og hustru Maren Høgenhoff. Etter Torsten Iversens død flyttet Ingeborg Sandberg tilbake til Bodø hvor hun ble gift med Peder Isaksen (d. 1828), mens i alle fall sønnen Tobias ble igjen på Flakstad og vokste opp i forsterhjem hos Clas Pedersen på Krystad. Torsten Iversen og Ingeborg Severine Sandberg har hatt i alle fall tre barn:

Flakstad kirkeFlakstad Kirke. Foto: Per H. Kirkesæther

Omkring Torsten Iversen: Et søk på Folketellingen 1801 (Digitalarkivet) viser at det nord for Trondheim bare finnes én Torsten (Tosten) Iversen, 26 år og bosatt i Hassel (i dag: Hadsel) prestegjeld i Nordland. Han står oppført som "mandens broder". "Manden" på gården Lechang (i dag: Lehang) Nedre heter Lars Tostensen (46 år), gift med Berthe Jonsdatter (30 år), begge gift 1. gang. De har med andre ord ikke like patronymika, de to brødrene. Tosten Iversen er ugift i 1801, og står ikke oppført med noen stilling på gården. Noen år tidligere, i skattemanntallet for 1768, er en Erik Bredal nevnt i forbindelse med Nedre Lechang, mens Lechang Øvre er øde. Det er stor sannsynlighet for at Torsten Iversen som nevnes på Lechang i 1801 må være samme mann som fra 1802 er lensmann i Flakstad.

Opplysninger jeg er blitt gjort kjent med i 2011, fra militærrullene for Flakstad og Moskenes, viser at han er født i Lom i Gudbrandsdalen. Kan også Torsten Iversen ha kommet nordover etter Storofsen i 1789, i likhet med sin sønns svigerfamilie Hagen? Lom, hvor Torsten Iversen kom fra, og Vågå hvor Hagen-familien kom fra, er nabokommuner.


2. ledd  Tobias Johan Berg TorstensenTobias Berg

Tobias Berg, f 1813 (Foto:Via Tore Berg, avfotografert på Ramberg, Flakstad i Lofoten) Klikk på bildet for større utgave/Click on the picture for larger image.

Tobias Johan Berg Torstensen ble født 4. juli 1813 på Ramberg, og døpt 18. juli 1813 i Flakstad kirke, døpenavn er innført som Tobias Johan Berg. Hans faddere var: styrmann Ole Pedersen, Johannes Giertsen, Johannes Hemingsen, Jomfru Maren Hansen og Pernille, Cornelius Corneliussens hustru.(Kilde til opplysninger om dåpen: kirkeboken for Flakstad 1792-1820, sitert av Einar B. Benjaminsen juni 2002. Hans 4 x tippoldefar var Johannes Hemingsen, en av Tobias Johan Bergs faddere).

Tobias Berg Torstensen ble konfirmert 1831 som nr. 1, særdeles begavet. Han var da fostersønn hos Clas Pedersen, Krystad. Clas Pedersen var onkel av Tobias Bergs kone Birgitte Christine Olsdatter Hagen, og vi må tro at Hagen-familien har tatt til seg gutten etter at faren druknet sammen med Peder Olsen Hagen - Clas Pedersens far - i 1818. Lensmann Torsten Iversens bo var fallit da de ble sluttet sommeren 1819, og vi kan anta at det har vært vanskelig for moren Ingeborg Severine Sandberg å klare seg videre uten hjelp. 

Tobias Berg Torstensen eide gården Øverjord på Ramberg, Løpenr. 142 av skyld 1. wog, og var etter datidens forhold storbonde der.

Etter alt å dømme må denne gården ha kommet inn i slekten via Tobias' kone Birgitte Christine - hans fosterfars niese, og det er også å tro at dette er samme jord som Birgittes far fikk gjennom sitt 1. ekteskap med den 30 år eldre enken Lisbet Steensdatter på Ramberg i 1801 - se Hagen-slekten. Dette stemmer også overens med en overlevert beretning i Berg-slekten om at jord skal ha kommet til familien gjennom ekteskap med en langt eldre kvinne; en historie som ikke gjengis av Joh. G. Reppe i "Rambergslekten Berg", men som min far Einar Berg har fortalt uavhengig av dette.Tobias Berg Torstensen var høvedsmann på egen båt med leiekarer, og deltok en del i det kommunale liv i sin fødebygd. Ofte nevnes han i offentlige protokoller og dokumenter som Tobias Berg. Død 4. mars 1870 av hjerteslag, begravet 8. mai samme år på Flakstad kirkegård. Skifte etter ham sluttet 27. mars 1873. Boets midler 777 spesiedaler, 2 skilling.Gift 1838 i Flakstad kirke med Birgitte Christine Olsdatter Hagen, født 8. februar 1818 på Ramberg i Flakstad, døpt 8. mars samme år, konfirmert 1. søndag i advent 1833, død 1893 som kårenke på Ramberg.Tobias Berg og Birgitte Hagen hadde ni barn*:


3. ledd  Michael Hagen Tobiassen BergMichael Berg

Michael Hagen Tobiassen Berg (Foto: Hilfling Rasmussen, Trondheim)Klikk på bildet for større utgave/Click on the picture for larger image.

Født 20. oktober 1839 på Ramberg i Flakstad, døpt 24. november i Flakstad kirke (DA), konfirmert 16. september 1855.

Han overtok farsgården Øverjord av Ramberg som iflg. matrikkelen av 1886 fikk Gårdsnr. 29, Br. 1 av skyld Mk. 195. Han var handelsmann og gårdbruker her. Under folke- og jordbrukstellingen i 1875 hadde han 10 tjenestefolk. Hans besetning bestod da av 1 hest, 7 melkekuer, 1 okse, 45 får og 2 svin, samt en utsed av 9 td. poteter.

Han er nevnt som handelsmann både ved eldstesønnen Tobias' dåp i 1873 og ved de to yngste sønnene Herman og Tobias' dåp i hhv 1880 og 1882 (Digitalarkivet, Døpte i Flakstad 1838-1873/1878-1904). Han ble tiltrodd omtrent alle tillitsverv en kommune har å by sine innvånere. Han var således i en lang årrekke medlem av skolestyret, ligningskommisjonen, herredsstyret, formannskapet og i flere perioder herredsordfører, valgmann, domsmann m.v. Mot de fattige i bygden var han som en far, og de ble alltid hjulpet når de kom og klaget over sin nød.

Død 9. april 1890 av hjerteslag, begravet 20. april samme år.  Se bilde av Michael Hagen Bergs gravsten fra Flakstad kirkegård (foto: Einar B. Benjaminsen, 2002)

Han ble gift i Flakstad kirke 17. juli 1871 med Henriette Margrethe Jæger , født 30. november 1838 i Trondheim, døpt 27. januar 1839 i Domkirken, død 17. juni 1925 som enke på Ramberg.Fem barn:

Henriette Margrethe Berg (Jæger) har på mange måter hatt det stridt. Først mister hun sine to eldste sønner i skarlagensfeber i mars 1881, og da ektemannen døde elleve år senere valgte hun å sende sine to yngste sønner til svigerinnen Katrine, som var gift med sjøkaptein Anton Havig i Namsos. Dermed er det bare datteren Bergitte som blir igjen på Ramberg, der hun og ektemannen Kristian Georg Lennertsen som nevnt fremdeles har en stor etterslekt.

4. ledd  Herman BergHerman Berg og Borghild Sommer

Herman Berg og Borghild Sommer. (Bilde fra Roar Berg, Larvik)

Herman Berg ble født 23. desember 1879 på Ramberg, og døpt 17. mai 1880. Fornavnet er også skrevet Hermann i Adressebog for Trondhjem som ikke er konsekvent.


Etter farens død i 1890 reiste både han og den yngre broren Tobias til sin onkel kaptein Anton Havik i Namsos, gift med farens søster Kathrine. Senere flyttet familien til Trondheim, hvor de iht folketellingen 1900 drev pensjonat i Olaf Trygvassons gate 40. Herman og Tobias Berg er her nevnt som pleiesønner i familien Havik, og i 1900 er begge brødrene oppført som handelsbetjenter.

Pr 2012 ligger Adressebog for Trondhjem skannet til og med 1925. I 1907 finner vi Herman Berg bosatt i Bakkegaden 10, og yrket er handelsbetjent. Så slo han seg opp litt i et par års tid. I årene 1908 til 1910 var han kjøpmann, bosatt først i Bakkegaden 10 og senere (1909/10-utgaven) i Mellemveien 2. I Adresseboken finner vi en annonse for forretningen både i 1909/09 og 1909/10-utgavene; Hermann Berg - Tobak- og Cigarforretning - Olaf Tryggvessens Gade 13 - Trondhjem. Men det kan ikke ha gått svært godt, for i 1911/12 var han igjen handelsbetjent, og de bodde i 1. etasje i Skrænten 7. Her er de også bosatt under folketellingen 1910, hvor det oppgis at den årlige husleien var 500 kroner. De flyttet mye på seg de neste årene, iht Adresseboken: I 1913 bor de i Bergsligt. 31, og han er blitt handelsreisende, og i 1914 var adressen Arildsg. 10 og Herman Berg var fremdeles handelsreisende. Her bor han også i 1916, med samme yrke. Fra 1917-utgaven til og med 1924 bor familien i Klæbuveien 36, og han er hele tiden handelsreisede. Så, i den siste utgaven som ligger skannet på Trondheim folkebiblioteks nettsider: I 1925 er Hermann Berg agent, og de bor på adresse Sollia, Tyholdtvn.

Utgiver av adresseboken var forøvrig Herman og Borghilds svoger Hans Gunnerius Moe, gift med Dagny Sommer.

Einar Berg beretter at Herman Berg i en lang årrekke var ekspeditør og senere reisende i firmaet Mathesson, og i senere år ansatt hos Chr. Christiansen, Trondheim. Han døde 13. januar 1952.Herman BergGift ../.. 19.. i Trondheim med  Borghild Sommer, født 7. juni 1883 i Christiania, konfirmert 1898 i Nidarosdomen, død ../.. 1949 i Trondheim. Datter av restauratør  Adolf Sommer , født ../.. 1859 i Christiania og hustru Pauline Olsen (se Sommer-slekten ).

Til høyre: Herman Berg og Borghild Sommer med sine fem voksne barn. Fra venstre Odd, Solveig, Erna, Erling og Åse. (Foto: Fra Einar Berg) Klikk på bildet for større utgave/Click on the picture for larger image.

Herman Berg og Borghild Sommer hadde seks barn:


5. ledd  Erling Michael BergErling Berg

Erling Michael Berg. Se også familiebilde av ham, Asbjørg Berg og eldste sønn Einar, og foto av Erling Berg som «julemann« i Trondheim på 1930-tallet. Bildet er fra Adresseavisens konkurranse, der folk som gjenkjente dagens julemann fra avisen kunne vinne en premie når de så ham på gaten. (Alle fotografier: Fra Einar Berg)

Født 13. mai 1903 i Trondheim, kjøpmann samme sted idet han i 1926 startet egen herre-ekvipering i Trondheim, gift 4. desember 1926 i Trondheim med Asbjørg Selsbak. Død 20. august 1948 i Trondheim.

I sin ungdom var Erling Berg en ivrig speider, og aktiv med i redaksjonen av troppsbladet "Vær Beredt" i Trondheim, hvor vi forøvrig ser at han kalte seg Erling Jæger Berg (se illustrasjon). Han var også en aktiv turner og friluftsmann.

Bilde t.h. En ung redaktør studerer sitt verk. Erling Berg med en utgave av speiderbladet Vær Beredt i sengen - fotografen må vel har vært far, Herman, en gang rundt 1917 +/-. Bildet lå blant flere hundre negativer, de fleste tatt av Erling Berg, alle skannet av Carsten Berg Høgenhoff sommeren 2012.

2. verdenskrig
Etter den tyske okkupasjonen 9. april 1940, kom Erling Berg med i motstandsbevegelsen allerede samme sommer, og samarbeidet fra begynnelsen av med løytnant Waldemar Aune [4]). Erling Berg ble arrestert 3. mars 1943 for illegal virksomhet, og satt til kapitulasjonen i mai 1945 i tysk fangenskap på Vollan, Falstad (fangenr. 1436), Innherred sykehus og til sist på Grini (fangenr. 18724) [11] hvor han kom vinteren 1945. Han hadde hele tiden unngått å bli transportert til leire i Tyskland, slik mange av dem som var involvert i tilsvarende forhold ble. Ikke minst skyldtes dette innsatsen til overlegen ved Innherreds Sykehus, som er omtalt nedenfor.

Hvilket hjemmefrontsarbeid var Erling Berg involvert i?
Å spore opp begivenheter som ligger mer enn seksti år tilbake i tid er en ufordring, uansett hva det gjelder. Når det i tillegg dreier seg om aktiviteter som var tildekket og tåkelagt - også for de som selv var involvert - er utfordringen desto større.

Einar Berg kan berette følgende om hva han vet om farens oppgaver: Under aksjonene mot norske jøder i 1942, ble Erling Berg en nøkkelperson i arbeidet med å få så mange av disse som mulig ut av Trondheim. Mange jøder lå i dekning i hjemmet deres i Paul Fjermstadsvei 1 før de ble fraktet mot Sverige. Han var også personlig til stede i møter som motstandsbevegelsen arrangerte i Den norske Legasjon i Stockholm, han var XU-agent, og på ukjent nivå var han med i ledelsen av Siv.org i Trøndelag.

Ut fra den kjennskap Einar Berg har til saken fra det faren fortalte etter krigen, synes det klart at han samarbeidet i alle fall med Olav Karlgård som var ansatt i Forretningsbanken i Trondheim. Mange av de ansatte ved Forretningsbanken deltok for øvrig i Hjemmefronten, og en rekke av dem ble arrestert, Karlgård en dag eller to før Erling Berg. Andre arresterte i Erling Bergs omgangskrets omfattet Christian Thaulow. Olav Karlgård fikk for øvrig en rolle som Einar Bergs formynder etter at faren døde i 1948, og var til stor hjelp i mange år deretter. Dette er hva Einar Berg kan berette. Går vi inn i bevarte dokumenter om saken, ser vi at arrestasjonsgrunnen var Spionage-Verdacht, og at avdeling IV under det tyske Sicherheitspolizei (SIPO) selv omtalte saken som Spionage Marstrander. Avdeling IV er bedre kjent som Gestapo.[6] Saksnummeret på fangekortene fra både Vollan og Falstad er IVE1-M-24/42g, og fra delkoden IVE1 vet vi at dette var Gestapos avdeling for Schwedenflucht, Schweden-Rückkehrer, Vorbeugende Abwehr - eller avdelingen for Flukt til Sverige, retur fra Sverige og forebyggende forsvar. Historikeren Jon Reitan ved Stiftelsen Falstadsenteret forteller at man ikke konkret vet hva delkoden M-24/42g står for, men logisk sett er dette det interne saksnummeret innenfor avdeling IVE1. Kanskje står M for Marstrander - hvem vet.

Reklamevindu hos Erling Berg Fra lykkeligere dager: Egenprodusert reklame fra butikkvinduet i forretningen i Trondheim på 1930-tallet - med seg selv som nysende modell!

Av hva Einar Berg i en årrekke har fortalt om farens tid i tysk fangenskap, vet vi at han ble forhørt av gestapoagenten Besgen. Samme Besgen skal ha sittet på bilder som viste at Erling Berg var observert utenfor Den norske Legasjonen i Stockholm (på en tid da han offisielt skulle ha vært ved familiens sommersted i Lierne - uten at jeg vet om Besgen kjente til det). Som mange andre i sin gruppe ble Erling Berg fortalt at bevisbyrden ville bety dødsdom. Midt under forhørsperioden ble Besgen imidlertid skutt under arrestasjonen av motstandsmannen Odd Willum under en arrestasjon ved Hummelvik [10]. Fordi agenten ikke rakk å skrive ferdig rapportene om saken før han møtte sin banemann, ble saken sterkt svekket fra tysk side, og Erling Berg mente selv at dette reddet ham og en rekke andre fra å bli henrettet. Einar Berg mener at det skal dreie seg om opp mot 17 personer. Fangekortene fra Falstad viser at en Køhler var saksbehandler ved siden av eller etter Besgen, men Køhler kan ikke ha hatt nok kunnskap til å føre saken videre med særlig tyngde. Se også nedenfor om Erling Martin Johanssens beretning.

Med dette har vi Einar Bergs beretninger som støttes opp av konkrete fangekort som viser at Erling Berg ble arrestert for spionasjemistanke, men også for forhold som kan ha hatt med fluktruter til Sverige å gjøre. Gestapo kan ha hatt kjennskap til arbeidet med jødeflukt, men fangekortene peker likevel mest i retning av sponasjearbeid alene. Kan vi komme dypere ned i materien enn dette? Våren 2004 kom jeg i kontakt med historikeren Jon Reitan ved Stiftelsen Falstadsenteret. Bakgrunnen for at jeg tok kontakt med ham, var et avvik mellom det Einar Berg fortalte og andre kilder. Einar Berg har hele tiden ment at faren satt på Grini fra høsten 1944, mens Norsk Fangeleksikon forteller at han kom dit våren 1945. Det viste seg at boken hadde rett; den bekreftes av fangekortene som forteller at han forlot Falstade 14. mars 1945.

Kontakten med Falstadsenteret skulle vise seg å bli fruktbar på flere måter. I tillegg til fangekortene, har jeg fått Reitans hovedoppgave fra NTNU 1999 om SS-Strafgefangenenlager Falstad 1941-45 og Falstadsenterets oversikt over Falstadarkivet. Reitans hovedoppgave tar for seg leirens opprettelse og liv, men er naturlig nok ingen fullstendig oversikt over alle og enhver som satt der. Som eksempel på motstandsgrupper som ble avslørt, viser oppgaven til noen konkrete saker. En av disse er Anitra, en motstandsgruppe som ble ledet av arkitektstudenten Knut Siem Knutsen ved NTH. Med seg hadde han blant andre Erik Martin Johanssen, som er intervjuet i Reitans hovedoppgave. Det er også
motstandsmannen Albrecht Eika, som tilhørte en gruppe innen XU. Slik Anitra beskrives, ser vi at deler av det de drev med samsvarer med hva vi kjenner til av Erling Bergs motstandsarbeid. Spesielt gjelder dette spionruten over Lierne, og kontakten  med Legasjonen i Stockholm. På den annen side vet vi fra Einar Bergs fortelling at faren var XU-agent, på samme måte som Albrecht Eika.

I mai og juni 2004 snakket jeg med Siem Knutsen, Johanssen og Eika, som alle har vært interessante fortellere. Det mest sentrale fellestrekket i deres beretning er at ingen visste særlig mye om hva som pågikk innen sin egen gruppe. Selv ikke Siem Knutsen, som hadde opprettet og ledet Anitra, kjente identiteten til mer enn tre av sine egne. Slik var gruppen også organisert nedover i leddene. Gestapo visste etterhvert langt mer om de enkelte gruppene enn de selv hadde oversikt over. Iht Reitans hovedoppgave ble alt tretten mann i Anitra avslørt. Det samme hemmelighetskremmeriet bekrefter Eika, som beskriver seg selv som et lite hjul innen XU. Han kjente tre navn, og gjorde bare sine oppgaver uten å vite hva de reelt sett gikk ut på. Det som må sies å være helt sikkert, er at Erling Berg ikke tilhørte Anitra. Det var en organisasjon som i det store og hele var tilknyttet studentmiljøet ved NTH. Gruppen ble avslørt av en negativ agent på kurerruten mellom Trondheim og Steinkjer.

XU var en bredere anlagt organisasjon, som på sin side også hentet krefter fra NTH-miljøet hvor blant andre Eika studerte, men i hovedsak fra andre kretser. - Men, sier Eika, - når din farfar har fortalt at han var XU-agent, kan det godt være riktig slik jeg ser det. Det som også er sikkert, er at gruppene tildels drev med parallelle oppgaver. For eksempel er det et faktum at både XU og Anitra spionerte på tyske anlegg, og fikk sendt informasjonen til norske myndigheter i Stockholm og deretter London. Siem Knutsen forteller at han også var involvert i oppgaver utenfor Anitras sfære, blant annet med overlevering av større pengebeløp til andre grupper. De ulike gruppene var med andre ord godt vevd inn i hverandre, med kjente og ukjente, sterke og svake bånd, og over alle samfunnslag. Hver og en måtte bruke den eller de han kunne stole på, og håpe på det beste om noen ledd skulle bli avslørt.

Forholdene rundt gestapomannen Besgen og hans død bekreftes av Erling Martin Johanssen, som beretter om dette i Reitans hovedoppgave (s. 89): For meg var Besgens død en stor fordel, nå var det ingen som truet med nye forhør [...]. Den første tiden ventet jeg på at det skulle komme en ny gestapomann og overta de sakene Besgen hadde arbeidet med, men ingenting hendte. Siem Knutsen bekrefter for øvrig noe av det Erling Berg berettet om Besgen etter krigen, om at gestapomannen skal ha vært en kultivert og høflig mann. Erling Bergs siste samtale med Besgen - som for hans del også var det siste planlagte forhøret - ble ifølge Einar Berg avsluttet med et håndtrykk og i en - etter forholdene - gemyttelig tone, Besgens beskjed om sannsynlig dødsdom til tross.


Felles for Johanssen, Siem Knutsen og Eika er at de godt husker forretningsmannen Erling Berg fra Nordre Gate i Trondheim Ingen av dem kjenner likevel til hva han drev med av motstandsarbeid, til tross for at de delvis satt sammen både på Vollan og Falstad. De forteller at fangene ikke snakket sammen om "sine saker" mens de satt i fangenskap. Man visste aldri hvem som var provokatører og hvor lange ører folk hadde, og en feilplassert setning kunne sprenge enda en gruppe. Eika husker også godt at Erling Berg døde kort etter krigen.

Hva så med sakens navn, slik Gestapo beskriver den: Spionage Marstrander. Eika mener det kan ha å gjøre med opprullingen rundt én av to mulige motstandsmenn han kjenner til. Det er med andre ord ikke navnet på en gruppe - som Anitra - men et personnavn tilknyttet en avslørt gruppe. Etterhvert som jeg går gjennom fangekartoteket ved Falstad, vil det kanskje dukke frem flere navn knyttet til samme sak. Det vil kunne gi et bilde av hvilke andre som stod i forholdsvis nærhet til Erling Berg og hans motstandsarbeid, men kanskje ikke særlig mer enn det. Hver hjemmefrontsmann visste som nevnt svært lite om helheten. Det betyr derfor heller ikke nødvendigvis at Marstrander kjente til at Erling Berg var involvert; opplysningen om hans deltakelse kan ha kommet fra annet hold eller som resultat av ytterligere tysk etterretning. At Besgen kjente til at Erling Berg hadde vært ved Den norske Legasjonen i Stockholm er ett forhold å ta i betraktning, men det er på den annen side godt mulig at Gestapo hadde arkiver med bilder av mange som kom og gikk der. Fotografen var ikke nødvendigvis på sporet av en spesiell sak. Når noen så først var blitt arrestert, var det bare å se etter i arkivet om mannen var der, og dermed hadde man et kort å legge på bordet under avhør.

Vollan og Falstad
Etter at Gestapo hadde mislyktes i sine forsøk på bevisførsel, ble alle fangene iht Einar Berg gjort til såkalte «gule fanger», - dvs at de skulle sitte fengslet uten dom. Vi ser noe av alvoret i saken ved det faktum at Erling Berg var nektet såkalte utekommandoer utenfor Falstad Fangeleir - eller Keine Aussenarbeit som det står på arkivkortene. Han hadde et strengere regime enn mange andre, og måtte til enhver tid oppholde seg i indre leirområde, ifølge historiker Jon Reitan ved Stiftelsen Falstadsenteret. Albrech Eika bekrefter i telefonsamtale at dette var vanlig for fanger som satt på spionmistanke. At de kunne ha god grunn til strengere forhold for disse fangene, ser vi av fortellingen fra Innherreds Sykehus nedenfor. Der fortsatte fengslede hjemmefrontmenn virksomheten rett under nesen på tyskerne, med god støtte fra sykehusledelsen.

Av Anitra-karene ble de fleste sendt til Tyskland 8. desember 1943 [Reitan, s. 90], mens andre havnet på Grini. Også ved andre anledninger ble større og mindre grupper sendt avgårde fra Falstad. Erling Berg unngikk dette i lang tid, og rakk såvidt å komme til Grini før freden kom. På grunn av sykdom og de skader han ble påført under forhør, kunne norske og tyske leger forhindre at han ble transportert ut av landet. Hvor syk han reelt sett var er et annet spørsmål, for ved sykehuset var mange gode krefter i sving.


Heldigvis ble tiden på Grini kortvarig; i likhet med alle andre som satt til krigens slutt, fikk Erling Berg sin "Bevitnelse" fra Grini Leirstyre 9. mai 1945. På forsiden av dokumentet er anført hvilken periode han var fengslet og stempel bl.a. fra Røde Kors og et stempel for skjermbilde, og på baksiden stempel fra "Tobakksfabrikkenes Kontrollkontor", "Reguleringssentralen, Oslo/Leb", Oslo Politikammer, Th. Thorkildsen og stempelmerke på 100 øre fra NSB. Kortet viser at han reiste hjem til Trondheim 11. mai, og han rakk dermed hjem til sin egen 42-årsdag to dager senere.
Grinibevitnelse Illustrasjon: Bevitnelse fra Grini Leirstyre om at fange nr 18724 Erling Berg ble arrestert 3. mars 1943 og satt i tysk fangenskap til krigens slutt. Foto: Carsten Berg Høgenhoff.

Beslaglagt eiendom
Blant følgene av arrestasjonen, var en beslutning av 17. september 1943 om at forretningen Erling Berg A/S i Nordre gate 18 i Trondheim skulle stenges. Forretningslokalet skulle overlates til en annen, norsk næringsdrivende.

Næringsdepartementet viste i brev til forretningen - som da ble drevet av Asbjørg Berg - til lov av 25. februar 1943 om "alminnelig nasjonal arbeidsinnsats", og i beslutningen står at "Deres bedrift skal stenge etter direktør (...)s nærmere bestemmelse ved arbeidstidens slutt den 26/4-44". Asbjørg Berg klaget på beslutningen i brev av 20. april 1944, hvor det påpekes at forretningens innehaver sitter på Falstad og at forretningen er hennes eneste levebrød. Hun påpeker at hun har tre barn i skolepliktig alder og én baby. To dager senere søkte hun "Herr Kammandeur der Deutsche Sicherheitspolizei und S.D. in Drontheim" om åtte dagers permisjon for sin mann, slik at han kunne komme hjem fra Lager Falstad og delta i avviklingen av forretningen. Denne søknaden ble ikke innvilget, og noe svar fra sikkerhetspolitiet ligger ikke vedheftet de dokumenter som er bevart i Erling Bergs familie.

I brev av 27. april 1944 fra "Næringsdepartementets befullmektige for handel og banker i Trondheim og Sør-Trøndelag" fikk hun imidlertid en kort utsettelse på avviklingen: "Idet en viser til Deres skriv av 20/4 d.å. finner en av hensyn til Deres forsørgelsesbyrde og at Deres herr Berg for tiden sitter arrestert å kunne gå med på at De får utsettelse med stengningen inntil 17/6 d.å. sådan at De får anledning til å omsette de varepartier De venter hjem i de nærmeste dager. Forutsetningen er dog at De straks avgir de kontormaskiner og det kontorinventar som Rekvisisjonsnemnda måtte forlange."

Fra Rekvisisjonsnemda kom 12. mai 1944 et brev om avvikling av telefonabonnementet innen 15. mai, og med krav om at forretningen selv besørget å kontakte Trondheim Telefonanlegg "som vil sørge for demontering av apparatet". I et brev til Erling Berg A/S av 6. mai, også dette fra Rekvisisjonsnemnda, gjøres det klart at forretningslokalet må være utflyttet senest fire dager etter stangningsdato, "som er fastsatt til 16. juni .d.å.". Kopi av dette brevet ble sendt til det norske firmaet som skulle overta lokalene.

Det var Næringsdepartementet og Rekvisisjonsnemdas bidrag. På toppen av dette kom brev fra Deutsche Wehrmaht av 10. mai 1944 om at den tyske krigsmarine med umiddelbar virkning tok beslag i familiens private garasje i Paul Fjermstads vei 1 i Trondheim. På bakgrunn av dette så Asbjørg Berg seg nødt til å tilskrive A/S "Tono" i Oslo, for å meddele at garasjen de hadde leid ikke lenger var tilgjengelig, og at bilen midlertidig var plassert i familiens hage hvor den stod i veien for vårarbeidet. Hun ba derfor om at den snarest ble brakt bort, og at opparbeidet restleie på kr 81,- av en månedsleie på kr 13,50 ble betalt.



Krigen er slutt! Telegram fra Erling Berg datert 9. mai 1945 kl 22:30, mens han ennå satt på Grini.

Klar for hjemreisen: 11. mai kunne Erling Berg sette seg på toget mot Trondheim som en fri mann i et fritt Norge!

Asbjørg Berg var etter dette uten forretning og uten inntekt. Einar Berg forteller at det likevel kom penger og varer til familien så de klarte seg, litt i det stille og fra ulikt hold. Hjemmefronten tok vare på sine egne. Etter krigen ble inventaret fra forretningen gjenfunnet i Hirddepotet i Nordre Gate, og forretningsdriften ble startet opp igjen, først hjemme i Paul Fjermstads vei, og senere i nye lokaler i Olav Tryggvassons gate 36 - for øvrig i de samme lokalene hvor Erling Berg AS hadde forretningen frem til 1937. Erling Berg ble aldri helt frisk etter sykdommen han pådro seg under tiden i tysk fangenskap, og han døde til sist av kreft 20. august 1948 i hjemmet i Paul Fjermstadsvei etter lengre tids sykehusopphold. Han ble gift 4. desember 1926 i Trondheim med Asbjørg Selsbak, født 18. juli 1902 i Trondheim, død av hjerneblødning 13. november 1977 på Strindheim Sykehjem i Trondheim. Fire barn:


Noter

[1] Asbjørg Bergs 7. sans 1949
[2] W.M. Hagen skriver riktignok at ulykken hendte 30. januar, men sammenholder vi dette med hva Reppe sier om Peder Olsen Hagens dødsdato og hva Einar B. Benjaminsen kan legge til fra kirkebøkene for Flakstad, vet vi at ulykken skjedde den 28. januar 1818.
[3] Kirkeboken for Flakstad
[4]Waldemar Aune  var blant dem som tidlig ble arrestert og deponert til NN-leir i Tyskland. I e-post til forfatteren 8. februar 1999 angående løytnant Waldemar Aune, forteller Stein Johannessen at han satt i Natzweiler (fangenr 4786) og senere i Dachau. Aune døde høsten 1948 i Trondheim.
[5] FSM 1004 Høgenhoff, Carsten Berg
[6] Gestapo, eller Geheime Staatspolizei, var den utøvende del IV av det tyske sikkerhetspoliti (SIPO). Litt feilaktig brukes ofte uttrykket Gestapo om hele SIPO, mens det altså bare var avdeling IV som korrekt kan kalles det. Blant arbeidsområdene til avdelingen Erling Bergs sak sorterte under, ser vi uttrykket
Vorbeugende Abwehr, som kan forvirre litt. I denne sammenheng betyr det rett og slett forebyggende forsvar, mens Abwehr var navnet på den viktigste tyske militære kontraspionasje- og etterretningsorganisasjonen. Det var ingen formell sammenheng mellom Gestapo og Abwehr, foruten det faktum at sistnevnte ikke hadde arrestasjonsmyndighet og brukte Gestapo når de skulle pågripe nordmenn. Gestapos Avd. IVE1 ble oppløst 15. oktober 1943, og arbeidsområdet overført til andre avdelinger. Kilder: Giertsen (1946): Norsk Fangeleksikon, samt Norgeslexi Norsk Krigsleksikon på internett.
[7] Jon Reitan - SS-Strafgefangenenlager Falstad 1941-45, hovedoppgave i historie ved NTNU høsten 1999, 217 sider, trykket ved Innherred Grafiske as (1999)
[8] Norsk Krigsleksikon på internett: http://lotus.uib.no/norgeslexi/krigslex/e/e3.html
[9] Telefonsamtaler med Knut Siem Knutsen og Erik Martin Johanssen, 31. mai 2004.
[10]
Minnestøtte over Willum finnes langs den gamle riksveien like nord for Hummelvik nord for Trondheim, der både Willum og Besgen møtte sin død.
[11] Metallbrikkene med nummer som hver fange bar på Grini, ble brukt om igjen. Det ser vi av Erling Bergs fangebrikke som er bevart i familien. Hans nummer, 18734, er preget på den ene siden. På den andre siden finner vi nummeret 13243, som tilhørte kunstmaleren Hans Ryggen fra Brækstad. Ryggen ble arrestert i Trondheim 27. mai 1944, kom til Grini 11. august, og ble den 13. mars 1945 sendt videre til Mysen. Erling Berg kom fra Falstad til Grini tre dager senere, og overtok da Ryggens gamle merke. Se Giertsen (1946): Norsk Fangeleksikon.
[12]
Griniboken (bd 2 s 174), Gyldendal Norsk Forlag (1947)
[13] Kirkeboken for Flakstad 1792-1819, s. 270. Opplysninger fra Jarl Christensen, 2011. Dette bekrefter opplysningene fra note 2.
[14] Militærruller for Flakstad og Moskenes 1806-1817. Opplysninger fra Jarl Christensen, 2011.
Se https://docs.google.com/View?id=dcg8n2bw_19ccfs44c8

 

Gå til aneliste/Go to Ancestor List
Leads you to  the B.erg/S.elsbak/W.innem/R.avn part of this website.
     


Siste endring: 29-May-2016
Kontakt Webmaster dersom du finner feil eller mangler